16. Pia Zawa Café.

De neste par årene ble hovedsakelig benyttet til å lære seg data, og å bygge opp et nytt univers til den nye serien Hinsides Et Reisebrev - et materiale jeg håper å vende tilbake til i løpet av året. Et par måneder ute i 2003 ringte en kompis, den tidligere nevnte D.J. og designer Ketil Christensen, som planla å åpne en kaffebar i Oslo. Opprinnelig ville han jeg skulle dekorere veggene der med Pia Zawa-tegninger, men i telefon nummer to spurte han om jeg ville være med. Tror jeg tenkte meg om i fem minutter før jeg ringte og sa ja.

Hadde jeg visst hvor mye arbeid og lite søvn den neste tiden skulle inneholde, hadde jeg nok tenkt meg om litt lenger. Og så svart ja, allikevel. I løpet av våren vokste kaffebaren frem. Vi fikk tak i lokale, web-sider ble laget, firma stiftet, penger lånt, lydbilde finjustert og grafisk materiale produsert. Oslos to største tegneseriebutikker skulle forsyne oss med gratis tegneserier. Men det viktigste innholdet var ikke på plass ennå, nemlig kaffen.

Har sjelden drukket mer kaffe enn på denne tiden, og under kaffejakten lærte Ketil meg det han kunne. Selv hadde jeg til da vært fornøyd med en kopp traktekaffe. Vi smakte på all espresso som var å få tak i av det dyre slaget. Kvalitet var viktigere enn pris, og vi måtte digge kaffen selv. Ikke lenge før åpning fant vi den, da begge falt fullstendig for espressoen til Java på St. Hanshaugen - søstra til Mocca på Briskeby, hvor kaffebrenneriet ligger. Etter mye masing fikk vi en kaffeavtale med eieren Robert Thoresen. Men han ville forsikre seg om at vi tok det seriøst, at vi ikke gjorde skam på kaffen hans. Et av kravene var at han fikk lære oss opp. Barristakurs med en verdensmester i kunsten? Ja takk! I løpet av noen dager forandret han oss, og særlig meg, fra kaffedrikkere til noe tilnærmet kaffekjennere.

Pia Zawa Café åpnet ved påsketider, som et dagalternativ på Barbeint i Drammensveien. Vi hadde tegneseriebibliotek, skiftende utstillinger, sandwicher hentet fra Pia-serien, skreddersydd spilleliste, og en helt sinnsyk kaffe. Jeg overdriver ikke med hensyn til kaffen - en gang fikk den en italiensk dame til å gråte av hjemlengsel.