46. Giftig avfall.

Å våkne og finne tjernet sitt fullt av giftig avfall er en situasjon vanskelig å identifisere seg med. Skulle man tro...

Husarbeid er en av sivilisasjonens største forbannelser.

Men dette minner meg også om det første møtet med forurensing jeg husker. Det var i Jovannet ved Arendal, hvor jeg, og hele familien før meg, hadde lært å svømme. Hadde syklet inn for å bade sammen med en kamerat, men vi ble stanset av flytende toalettpapir og mannedrit, sluppet ut fra det da nye byggefeltet Jovasslia. Har siden hatt et anstrengt forhold til byggefelt.

45. Dirty nøkk.

Noen dager. Noen dager kan man starte med å ville brøle i protest, men ende i et sukk av resignasjon. I dag er blant noen.

44. Herr Nykr.

I norrøn mytologi var nøkken, eller nykr, en vette.

Det fantes gode vetter, som gudene og alvene, og dårlige, som jotnene og dvergene. Også var det dem som falt i mellom, de som hverken var bare onde eller bare gode. Blant dem var huldrefolket og nøkken. Det måtte også et overnaturlig element inn for å bli klassifisert som vette, hvis ikke hadde hele menneskeheten hørt hjemme i denne grå skuffen også.

43. Inn i det ville.

Av og til, særlig når postkassa buler av vinduskonvolutter, frister fotsporene til Alexander Supertramp.

Dette var hva han kalte seg selv, Christopher Johnson McCandless, etter at han sa farvel til sivilisasjonen i 1990. Historien hans ble senere fortalt i boka og filmen "Into The Wild," mest på grunn av at Superboms døde i villmarken i '94. Så når jeg snakker om fotsporene hans mener jeg ikke i form av å dra ut i skogen for å dø, men bare pakke sekk og sovepose, fiskestang og kniv, og dra til skogs, for aldri å vende tilbake til menneskenes kjipe, pengestyrte verden. Bare fornuften holder meg tilbake, og den er ikke akkurat min største superkraft.

Dersom bloggingen min plutselig skulle stanse en vakker dag, vær vennlig å late som du ikke vet noe, okay?...

42. Vinger for pengene.

Her en kveld i hyggelig lag med gode venner, som det heter, og i dette tilfellet også var, dreiet samtalen inn på musikk. Ikke helt uvanlig, men det er uvanlig at jeg utbasunerer genialiteten i et par norske pop-låter. Av en eller annen grunn passer disse låtene perfekt inn som soundtrack til dagens tegning. Begge er på samme skive - den selvtittelerte Brød & Sirkus fra 1991.

"Himmær'n har du kvært for penger, og havet har du hengt for cash. Og skauen puster ikke lenger, for alt du tar i blir til bærsj. Kong Midas i revers."
Evenrude/Olsen/Henriksen.

"Jeg har fått nok nå, og jeg vet hva jeg vil. Hva jeg skal gjøre og bruke all framtida til-- Jeg skal kjøpe vinger for pengene, og sveve ut over engene."
Rickfors/Lindforss, med norsk tekst av Ole Evenrud, alias Ole I'Dole.

Og dette er et lite problem-- Han var kul nok, Ole, den gangen - husk "Hvis jeg var Gud" eller "Det va'kke min skyld" - men lydbildet er blitt litt gammelt. Med siste låt, "Vinger", løser problemet seg med å gå til den svenske originalversjonen til Mikael Rickfors, eller denne hakket vassere live-versjonen... Men hva med "Kong Midas i Revers?" Denne låta tigger om en oppdatert cover-versjon! Dette er en utfordring til praktiserende musikanter der ute. Og da mener jeg ikke i stil av Merethe La Verdis cover av "Vinger" fra 1994. Ikke i det hele tatt.

41. Engelen.

Det mytologiske vesenet engel er eldre enn alle religioner som fremdeles sviver - inkludert jødedommen, selv om det var der de fikk jobben som Guds budbringere. Sumererne - som levde i dagens sørlige Irak for cirka 6000 år siden - var ikke bare først ute med urbanisering, astronomi, matematikk og masse andre greier, de var også først ute med noe de kalte Himmelens Sønner. Ortodokse UFO-troende har sine egne idèer om hvem disse besøkende egentlig var...

Også er det selvfølgelig de berømte sumeriske steintavlene som setter jordas undergang til 2012. Jeg velger å tro på dem, og finner derved ingen grunn til å stumpe siggen.

40. Co2-kvotering.

Kan dere som styrer en altfor oppstykket verden snart få det inn i skallene deres? Bremsingen av Co2-utslipp funker ikke så lenge man kan kjøpe kvoter! Har du spenn nok? Pøs ut driten. Det snakkes om det flotte i å kjøpe kvoter fra u-landene, som foreløpig ikke slipper ut like mye faenskap som oss. Greit å få penger på bok, skjønner det, men samtidig ligger smogen tettere over Himalaya enn Los Angeles.

Det nytter ikke å tenke nasjonalt, jorda er en enhet, ikke mange småpiecer med kartstreker mellom. Snakka med en kompis i går om at vi trenger en verdensregjering à la Star Trek, og jeg har nå kommet opp med den perfekte verdensleder--

Fredrik Hauge for president!

39. Nøkken Resurfacing.

Har tidligere nevnt kommende eksperimenter, og nå er det første her.

Denne oppfølgeren til utstillingen Nøkken Surfacing, for ti år siden, er først og fremst tenkt for web. Den vil bestå av både korte tegneseriehistorier og, med tiden, animasjoner. Men også enkeltmotiver som hører sammen ved lignende motivvalg eller komposisjon. Og Nøkken dukker opp både her og der. Et typisk eksempel på bilder med tilknytning til neste, kan være gårsdagens Lanterneklubb, som på mange måter er en arkitektonisk nøkk. Andre linker til Nøkken i Løs Kanon-historien står Beat Tornados for, ved en låt jeg fikk æren av å døpe på en konsert samme helg som 1999-utstillingen åpnet. Nøkken Surfacing kan du høre på Mission to Mir (2001). Også spilte naturligvis Beat på vernissasjen når utstillingen flytta til Oslo og Cafè Flukt. Fet fest. Feeeeet fest.

Ved siden av det andre kommer selve bloggen, hvor innleggene for det meste vil ta utgangspunkt i dagens tegning/stripe/whatever. Aller først får du den noe surrealistiske tegneserien Den Siste Olje...

38. Lanterneklubben, ferdig.

Og dett var dett. I morra, noe helt annet. På en måte...

37. Hurra.

Har desverre hatt lite tid til Pia Zawa i det siste, og er såpass busy i hele sommer at jeg tror Løs Kanon hylstres et par-tre måneder. Begynner å gå litt lei også... Men først skal du få se Lanterneklubben ferdig. I morra.

I dag, ULVEBLUES 17de Mai Spesial. En dag for sent, eller, et år og noen dager... Agderposten glemte å trykke den før fjorårets nasjonaldag. Så her er den altså, for første gang ute i offentligheten.

36. Lanterneklubben, ferdig bakgrunn.

35. Lanterneklubben, detaljering.

Detaljer, detaljer, detaljer...

34. Lanterneklubben, restauranten.

I etasjen under musikernes hvilerom ligger Lanternen Restaurant, hvor kjente kokker kjører sin meny en måned hver gjennom sesongen, fra mai til september, med hovedvekt på sjømat.

Herfra og ned fylles av Lanterneklubben Scene - et digert amfiteater med plass til 2500 mennesker.

33. Lanterneklubben, tårn.

Toppen på nattklubben fikses først. Øverst ligger eierens private kontor og leilighet. Like under, med "smilende" vinduer, er backstage-suiten. En heis fører ned bak scenen.

Dersom du er lokalkjent i Arendal, som Den Lille Byen Ved Havet er basert på, kan det muligens være av interesse å vite at Lanterneklubben ligger cirka på Havsøya, sørøst for Hisøy. Men jeg anbefaler ikke geografiske og terengmessige sammenligninger. Kunstnerisk frihet kimses ikke med.

32. Lanterneklubben, farger.

Bakgrunn og sjø males inn i et stykke, bak streken, og selve klubben fargelegges. Først males det svarte på øya blått, for å lure øyet til å øke avstanden til land. Deretter vinduer og lys. Masse lys. Lanterneklubben påstås - av dem selv - å kunne sees fra månen.

Alle tegneserieidèer jeg har hatt de siste årene, har enten begynt som film eller TV-spill. Løs Kanon ble født som en lang kortfilm, og går fremdeles i levende bilder i skallen min - derfor er det vanskelig å ikke også tenke på disse store bildene som produksjonstegninger til filmen. Takket være dette blir gjerne tegningene en del mer detaljerte enn størrelsen på en tegneserieside krever...

Slapp av, detaljeringen har så vidt begynt.

31. Lanterneklubben, tusjet.

Inngangen til klubben går i tunnel langs sjøbunnen, på rullende fortau. De som ankommer i båt kan legge til i marinaen du ser til høyre for øya.

30. Lanterneklubben, eksteriør.

På høy tid du får se noe fra Løs Kanon igjen, og her er jeg kommet til det første, store bildet av Lanterneklubben, sett utenfra. Over ser du en ferdig blyanttegnet, delvis tusjet utgave, som vi skal følge frem til ferdig fargelagt motiv. Som nevnt tidligere foregår en av de største scenene i den nye historien på denne klubben utenfor Den Lille Byen Ved Havet.

29. Dagen derpå.

'Nuff said.
Pia Zawa: Lisbeth Berge.

28. Luremusfakter.

Sommeren er ikke helt på plass enda, selv om sola prøver å lure oss mens den er våken. Lettlurte som vi er kaster vi oss i shorts og sandaler - og fryser ræva av oss så fort kvelden kommer. Hvorfor er det så vanskelig å lære seg dette? Mellom vinteren og sommeren kommer våren, og den gjør det hvert eneste år.

La oss bare håpe ingen fryser på seg en svineinfluensa...

27. Bergtatt.

Et siste motiv i ny versjon, før jeg pakker sammen Nøkken Surfacing og Hinsides for denne gang. Dette er Mountain Fugitive, hvor Beate Torjussen er på flukt fra trollet som har bergtatt henne. Bildet ble tatt i en nedlagt og stengt gruve. Har vel egentlig ikke mye mer å si, hverken om troll eller bergtagninger.

Copyright Thor Birger Brobakken & Tore Knutsen, 2005.