86. Med tre menn av varierende vishet.

Uffda, det var lenge siden sist. Har vært litt for travel siste måneden, og er det fremdeles, men skal allikevel prøve og få oppdatert bloggene jevnligere.

85. Blasfemiske ender.

Da denne historien ble publisert i danske Mad ble Disney så sure at det nesten endte med rettsak. La oss håpe de er i bedre humør denne gangen...

84. Gløggens tidsalder.

Dette var tittelsiden til en Dalt Wisney-greie jeg hadde i Norsk Mads julenummer, 1989.

Jeg vet det er tidlig å starte jula allerede, men for en gang skyld tar jeg Handelstanden som eksempel. Forresten, de har holdt på med nisser og styr siden tidlig september, så egentlig er jeg sent ute. Uansett... Schkååål!!

83. Episode slutt.

Da var første episode av Løs Kanon slutt, og før neste skal du få noe helt annet. I salige Norsk Mad pleide jeg gjerne å lage noen Disney-parodier til julenummerne, og, siden denne svinedyre tiden nærmer seg igjen, skal du få et knippe av dem her - helt gratis. Fylj med!

82. Dørslag.

Dør-i-trynet-tortur er meg bekjent IKKE en av forhørsmetodene benyttet ved Guantanamo eller Abu Ghraib, men hvem vet.

81. Det enkleste er pistol.

En annen poet sa en gang: "Happiness is a warm gun," og mente det ikke i det hele tatt. Vår storbrystede psyko har det derimot som et slags livsmotto.

80. The waiting game.

Hater å vente. Vente i telefonkø hos Lånekassa. Polkø. Enhver kø i verden er hat. Vente på telefonen eller bankinnskuddet som aldri kommer. På at TV-reklamen skal bli ferdig. På at det helvetes vannet skal koke! AAAARRRGH!!!

Beklager. Datt ut på den utålmodige siden av senga i dag.

79. En profesjonell psykopat i arbeid.

Seks blammer og en brrappp! Ikke værst, hva? Og nei, det er ingen tvil om at Pia er psykopat.

78. Kanonene løsnes.

For deg som har gått lei av å vente på kuleregnet, og har krabbet frem fra dekning med kevlarvesten av... Nå skjer det. Ingen flere falske løfter og flashbacks. Neste piece av Løs Kanon inneholder ordet BLAM opptil flere ganger. Jeg sverger.

77. Tallmagi.

I følge gammel, opprinnelig hebraisk, tallmagi, bør dagens blogg være ekstra heldig for vår yppige hovedperson. Nummer 77 er nemlig tallet du får om du plusser bokstavene i Pia Zawa, eller plassen deres i alfabetet, P er 16, I er 9, A er 1, og så videre. På gammel hebraisk blir visstnok Keiser Nero 666, så jeg er redd Antikrist allerede har vært her og dratt igjen.

76. Ikke mine ord.

Kunne kommet med en dårlig advokatvits nå, men siden dette er en stand man aldri vet når man får bruk for, velges forsiktighet. Kåre Krims uttalelser får han stå for selv...

75. Sjenanse på bortebane.

På slutten av flashbacken får vi enda en obligatorisk Pia Zawa-greie - nakenscenen. Når det ikke passer inn i episoden med en slik, kan flashbacker være greie å ha. Til puristene der ute beklager jeg den selv-sensurerende tekstplasseringen. Blir dessverre av og til litt sjenert på Pias vegne...

Forresten gidder neppe puristene lese Løs Kanon uansett, siden serien ikke er i svart/hvitt. Jeg beklager derfor beklagelsen. Man bør ikke sløse med slike.

74. Tilbakeblits.

En annen ting du vet, dersom du altså har lest Pia Zawa tidligere, er at hun ofte, og gjerne like før voldsomme ting skjer, tenker på seg et flashback. Dette er en av de gangene, er jeg redd...

Hadde vi hatt islandske språklover i Norge, ville Pia hatt et tilbakeblits. Dersom altså blits kan regnes som et norsk ord, låneord fra tysk som det er( blitz = lyn). Hva skal vi kalle det da? Kameralampe? Kamera kommer fra latin. Lampe sikkert også, siden det er nesten likt på engelsk. Så lampe kan bli... Lysedings. Kamera er en bildetager, naturligvis. Det nye norske ordet for flashback ville da være, sånn cirka: Tilbakebildetagerlysedings.

Til deg som nå vil hevde at bilde er et låneord fra gammelsaksisk, og at tager da virkelig er dansk, vil jeg bare si at jeg gir opp.

73. Nå er det like før det schmeller!

Har du lest Pia Zawa før, vet du at det snart er tid for å finne frem hørselvern. Har du ikke lest Pia Zawa før, vet du det også. Nå.

72. Forpulte gjetteleker.

Hvor mange tegnere behøves for å skifte en lyspære?

En, men da må han, etter å ha snublet rundt på et bekmørkt bad, gå på butikken og kjøpe en.

71. Et halvt minutts betenkningstid.

Og svaret på spørsmålet i første bilde finner du her: http://piazawa.blogspot.com/2009/04/10-beat-tornados.html

70. Argh.

Mistet jobben for tre dager siden, og ser fremtiden like lyst i møte som Olsen Olsen ovenfor. Det var det hele.

69. Kremt!

Ok. Skjønner. Voldelig. Advarsel aktivert.

68. Advaring om advarsel 2.

Hvor går egentlig grensen for voksent innhold? Har jeg passert den allerede? På MTV sladder de pistoler, og alle amerikanske ikke-kabel TV-kanaler sladder brystvorter. På den annen side er ikke dette noen amerikansk TV-kanal...

Dersom noen synes det er på tide med en advarsel, si gjerne fra. Er blitt ganske hardhudet selv etter hvert. Sett mye Dagsrevyen.

67. Advaring om advarsel.

Løs Kanon skulle egentlig ha vært basis i en utstilling, juni i år. Siden dette prosjektet foreløpig er i vasken, får du serien her. Og, som du kanskje skjønner - særlig hvis du har lest Pia Zawa tidligere - kan denne serien fort bli voldelig. Det er ikke så VELDIG lenge til det kommer en advarsel her på bloggen om voksent innhold...

66. Intro.

Akkurat mens du leser begynnelsen på denne historien, skulle du hatt Theme From Pia Zawa med The Beat Tornados på øret, men jeg har foreløpig ikke funnet noen linker til lyd. Den er uansett på skiva Scandinavian Interlude( 2004): http://piazawa.blogspot.com/2009/04/10-beat-tornados.html

For mer om Kåre Krim, den bædeste av de bæde, se her: http://piazawa.blogspot.com/2009/04/krim.html

65. Ukas hyggeligste nyhet?

Overskriften har ingenting med Pia å gjøre - plakaten sier det som skal sies. Nei, det dreier seg om en nydelig australsk dame ved navn Muffy. Men du kan få lese historien og se video selv her.

64. Katzenjammer.

Denne historien tar nå en liten pause, da jeg har dårlig samvittighet for en del ugjorte, bortlovede tegninger, og min tid er knapp. Håper vikar-serien vil falle i smak. Mer om det i morra...

Men om du allikevel vil ha en dose sprettent kattedyr, ta turen over til Ulveblues-bloggen og møt Gunnar Gaupe.

63. Snikt.

Jeg vet ikke hvor stor tegneserie-geek man må være for å få med seg at dagens seriebit parodierer en høyt profilert, amerikansk superhelt...

62. Lyden av leopard.

I første tegneserien i Nøkken Resurfacing, Den siste olje, fikk du soundtrack til serien ( se innlegg nummer 42, Vinger for pengene), og det skal du selvsagt få nå også. En låt må bare være med som lyd til pågående historie - hovedsakelig på grunn av refrenget. Og tittelen. Sjekk ut Walk Like A Panther med All Seeing I.

61. Superkatt.

Dersom du lurer på hva dine superkrefter som menneskedyr er, er det hendene, og, tro det eller ei, hjernen din.

60. Gyrokatten.

Dette er et eksperiment jeg håper aldri er blitt utført, men om man slapp en katt fra et fly i noen kilometers høyde, ville den allikevel lande på beina? Og ville det være nok igjen av den til å se at den hadde landet på beina?

Mulig amerikanske myndigheter testet det. En stund fanget de mangetusenvis av katter rundt i landet, for å skyte dem med forskjellig ammo og studere forskjellene. No shit.

59. Menneskespråk.

Som du forhåpentligvis har forstått er de gule snakkeboblene menneskespråk, uforståelig for kattungen.

Og, mens vi er inne på praktiske opplysninger( i fare for å fornærme nett-veteraner): Enkelte har ikke skjønt at tegningene blir større hvis man klikker på dem, men det gjør de. Dessuten finnes alle eldre innlegg i arkivet til høyre.

Sånn. Skal aldri nevne det mer.

58. Trappetrollet.

Kattungen som ville bli en leopard er ikke akkurat verdens mest action-fylte serie, innrømmer det. Men husk at trappeklatringen er kattungens første eventyr i virkeligheten, så for Johannes er dette svære greier.

57. Stamkatten.

Stamfaren, eventuelt moren, til huskatten, er mest sannsynlig den afrikanske villkatten. Kattene har ikke blitt mye mer siviliserte på de årtusenene de har posert som husdyr.

56. Og livet på kjøkkenet.

En nordmann har, sies det, på grunn av våre lange vintre, ikke lov til å klage på varmen. Unntaket til regelen kommer når man må arbeide i den samme varmen.

Hetebølgen som har residert på Sørlandet i det siste har visst tatt seg fellesferie, og undertegnede er blant dem som ikke forbanner værgudene av den grunn. For å overleve jobber jeg nemlig også som kokk, og du finner ikke mange varmere steder på sommeren enn mellom griller og ovner på et kjøkken. Det måtte være på et smelte- eller stålverk, eller noe.

På den annen side, dersom Helvete skulle finnes, har man fått god trening til kullskuffinga der nede...

55. Livet i trærne.

En souvenir jeg fikk med fra en fantastisk festival på Hove, var en ikke videre fantastisk sommerforkjølelse. Føles nesten bortkasta å ha vært frisk hele vinteren-- Men nå er feberen på vei ut av porene, og, uansett, Hove var verdt det! Verdens vakreste festival, i følge New Musical Express.

Drit i at stolthet er en av dødssyndene - jeg er det.

54. I begynnelsen var mørket.

Har lite å si om mørket, bortsett fra at det er heller fraværende på denne tiden av året. Og, apropos sommeren, så må jeg visst slutte og love for mye. Denne helga har jeg stått, utkledd som noe liknende en sjømann fra tidlig 1800-tall, og tegnet karikaturer av folk på arrangementet Kjæmpestaden i Arendal. Finnes mange hyggelige mennesker i denne byen. De neste dagene er det festival på Hove, så ikke forvent for mange nye tegninger før de siste notene synker i havet utenfor Spornes.

53. Helten.

Fra i morra kommer historien om kattungen som ville bli en leopard.

52. Den afrikanske katten.

Vet ikke hvorfor, men dette er et motiv jeg har tegnet flere ganger. Kanskje denne versjonen er den siste. Det dreier seg om hvor like vi egentlig er alle sammen, katter som mennesker, uansett hvor vi kommer fra.

51. Den norske løve.

Plattformfoto i bakgrunnen er av J. R. Nilsen.

Denne tegningen får snakke for seg selv. Jeg laget den for noen år siden, men den er ikke blitt mindre aktuell nå, når tilogmed Jens høres ut som en Frp-politiker.

50. Ingen utvei?

Er det virkelig sånn at oljeboring i Nord-Norge er uunngåelig? Hva hendte med forskning på alternative energikilder? Fordi olja er der må vi bore etter den, uansett følger. Følger som kan bli katastrofale for kystfaunaen. Tør vi faktisk føkke med landets viktigste fiskestamme? Men forskere mener uansett at vi ikke har annet enn oppdrettsfisk å spise om førti år, siden driten vi slipper ut i havet er i ferd med å drepe alt liv, så kanskje man bare skulle rulle over og holde kjeft.

49. Portrett av deppa nøkk med døende engler.

48. Den siste olje.

Årsaken til noen dagers stillhet her på bloggen ligger ikke i enda en pinseferie - det er tross alt grenser for hvor lenge man kan feire at folk lærte å tale i tunger - men nok en gang i detaljene. Detaljer tar tid. Dette motivet har forresten tatt VELDIG lang tid fra første skisse til ferdig tegning, og har hele tiden hatt tittelen Den Siste Olje. Idèen til dommedagsbildet kom under arbeidet med en aldri realisert engleutstilling, cirka 2000.

47. Mad nøkk rising.

Nøkken er fly forbanna, men i dag klarer jeg ikke å følge bilde med tekst, som tross alt er et av formålene med dette eksperimentet kalt Nøkken Resurfacing. Det andre er instant-publisering. Manus er klart, litt skisser også, men tegningene blir laget, skannet, fargelagt, og lagt ut her fortløpende, som regel samme dag - eller natt. Men dessverre - for eksperimentet ikke for undertegnede - etter sjektetur med gode kompiser rundt Elva*) er dårlig humør umulig å oppdrive. Jeg beklager så meget. Ikke.

*) Egentlig rundt Hisøy, om du er en ikke-lokal pedant.

46. Giftig avfall.

Å våkne og finne tjernet sitt fullt av giftig avfall er en situasjon vanskelig å identifisere seg med. Skulle man tro...

Husarbeid er en av sivilisasjonens største forbannelser.

Men dette minner meg også om det første møtet med forurensing jeg husker. Det var i Jovannet ved Arendal, hvor jeg, og hele familien før meg, hadde lært å svømme. Hadde syklet inn for å bade sammen med en kamerat, men vi ble stanset av flytende toalettpapir og mannedrit, sluppet ut fra det da nye byggefeltet Jovasslia. Har siden hatt et anstrengt forhold til byggefelt.

45. Dirty nøkk.

Noen dager. Noen dager kan man starte med å ville brøle i protest, men ende i et sukk av resignasjon. I dag er blant noen.

44. Herr Nykr.

I norrøn mytologi var nøkken, eller nykr, en vette.

Det fantes gode vetter, som gudene og alvene, og dårlige, som jotnene og dvergene. Også var det dem som falt i mellom, de som hverken var bare onde eller bare gode. Blant dem var huldrefolket og nøkken. Det måtte også et overnaturlig element inn for å bli klassifisert som vette, hvis ikke hadde hele menneskeheten hørt hjemme i denne grå skuffen også.

43. Inn i det ville.

Av og til, særlig når postkassa buler av vinduskonvolutter, frister fotsporene til Alexander Supertramp.

Dette var hva han kalte seg selv, Christopher Johnson McCandless, etter at han sa farvel til sivilisasjonen i 1990. Historien hans ble senere fortalt i boka og filmen "Into The Wild," mest på grunn av at Superboms døde i villmarken i '94. Så når jeg snakker om fotsporene hans mener jeg ikke i form av å dra ut i skogen for å dø, men bare pakke sekk og sovepose, fiskestang og kniv, og dra til skogs, for aldri å vende tilbake til menneskenes kjipe, pengestyrte verden. Bare fornuften holder meg tilbake, og den er ikke akkurat min største superkraft.

Dersom bloggingen min plutselig skulle stanse en vakker dag, vær vennlig å late som du ikke vet noe, okay?...

42. Vinger for pengene.

Her en kveld i hyggelig lag med gode venner, som det heter, og i dette tilfellet også var, dreiet samtalen inn på musikk. Ikke helt uvanlig, men det er uvanlig at jeg utbasunerer genialiteten i et par norske pop-låter. Av en eller annen grunn passer disse låtene perfekt inn som soundtrack til dagens tegning. Begge er på samme skive - den selvtittelerte Brød & Sirkus fra 1991.

"Himmær'n har du kvært for penger, og havet har du hengt for cash. Og skauen puster ikke lenger, for alt du tar i blir til bærsj. Kong Midas i revers."
Evenrude/Olsen/Henriksen.

"Jeg har fått nok nå, og jeg vet hva jeg vil. Hva jeg skal gjøre og bruke all framtida til-- Jeg skal kjøpe vinger for pengene, og sveve ut over engene."
Rickfors/Lindforss, med norsk tekst av Ole Evenrud, alias Ole I'Dole.

Og dette er et lite problem-- Han var kul nok, Ole, den gangen - husk "Hvis jeg var Gud" eller "Det va'kke min skyld" - men lydbildet er blitt litt gammelt. Med siste låt, "Vinger", løser problemet seg med å gå til den svenske originalversjonen til Mikael Rickfors, eller denne hakket vassere live-versjonen... Men hva med "Kong Midas i Revers?" Denne låta tigger om en oppdatert cover-versjon! Dette er en utfordring til praktiserende musikanter der ute. Og da mener jeg ikke i stil av Merethe La Verdis cover av "Vinger" fra 1994. Ikke i det hele tatt.

41. Engelen.

Det mytologiske vesenet engel er eldre enn alle religioner som fremdeles sviver - inkludert jødedommen, selv om det var der de fikk jobben som Guds budbringere. Sumererne - som levde i dagens sørlige Irak for cirka 6000 år siden - var ikke bare først ute med urbanisering, astronomi, matematikk og masse andre greier, de var også først ute med noe de kalte Himmelens Sønner. Ortodokse UFO-troende har sine egne idèer om hvem disse besøkende egentlig var...

Også er det selvfølgelig de berømte sumeriske steintavlene som setter jordas undergang til 2012. Jeg velger å tro på dem, og finner derved ingen grunn til å stumpe siggen.

40. Co2-kvotering.

Kan dere som styrer en altfor oppstykket verden snart få det inn i skallene deres? Bremsingen av Co2-utslipp funker ikke så lenge man kan kjøpe kvoter! Har du spenn nok? Pøs ut driten. Det snakkes om det flotte i å kjøpe kvoter fra u-landene, som foreløpig ikke slipper ut like mye faenskap som oss. Greit å få penger på bok, skjønner det, men samtidig ligger smogen tettere over Himalaya enn Los Angeles.

Det nytter ikke å tenke nasjonalt, jorda er en enhet, ikke mange småpiecer med kartstreker mellom. Snakka med en kompis i går om at vi trenger en verdensregjering à la Star Trek, og jeg har nå kommet opp med den perfekte verdensleder--

Fredrik Hauge for president!

39. Nøkken Resurfacing.

Har tidligere nevnt kommende eksperimenter, og nå er det første her.

Denne oppfølgeren til utstillingen Nøkken Surfacing, for ti år siden, er først og fremst tenkt for web. Den vil bestå av både korte tegneseriehistorier og, med tiden, animasjoner. Men også enkeltmotiver som hører sammen ved lignende motivvalg eller komposisjon. Og Nøkken dukker opp både her og der. Et typisk eksempel på bilder med tilknytning til neste, kan være gårsdagens Lanterneklubb, som på mange måter er en arkitektonisk nøkk. Andre linker til Nøkken i Løs Kanon-historien står Beat Tornados for, ved en låt jeg fikk æren av å døpe på en konsert samme helg som 1999-utstillingen åpnet. Nøkken Surfacing kan du høre på Mission to Mir (2001). Også spilte naturligvis Beat på vernissasjen når utstillingen flytta til Oslo og Cafè Flukt. Fet fest. Feeeeet fest.

Ved siden av det andre kommer selve bloggen, hvor innleggene for det meste vil ta utgangspunkt i dagens tegning/stripe/whatever. Aller først får du den noe surrealistiske tegneserien Den Siste Olje...

38. Lanterneklubben, ferdig.

Og dett var dett. I morra, noe helt annet. På en måte...

37. Hurra.

Har desverre hatt lite tid til Pia Zawa i det siste, og er såpass busy i hele sommer at jeg tror Løs Kanon hylstres et par-tre måneder. Begynner å gå litt lei også... Men først skal du få se Lanterneklubben ferdig. I morra.

I dag, ULVEBLUES 17de Mai Spesial. En dag for sent, eller, et år og noen dager... Agderposten glemte å trykke den før fjorårets nasjonaldag. Så her er den altså, for første gang ute i offentligheten.